Storbritannia vil lede an i den europeiske kampen mot skatteunndragelser og uønsket skatteplanlegging. Derfor skjerpes nå tonen mot «egne» skatteparadiser offshore.
Lørdag varslet den britiske finansministeren George Osborne på et G7-møte at britiske skatteparadiser utenfor fastlandet som kanaløyene, Gibraltar og Cayman-øyene må forberede seg på å dele ut mer informasjon om velstående kontohavere.
– Alle juridiksjoner må delta i initiativet for å stanse skatteunndragelser. Vi trenger internasjonale skatteregler som er tilpasset det 21. århundre, sa Osborne ifølge The Guardian.
- LES OGSÅ:
Osborne vil implementere et EU-direktiv som pålegger de enkelte land å dele informasjon om innskuddene som velstående bankkunder har i de nasjonale bankene i europeiske land.
Men den britiske regjeringen har selv blitt beskyldt for å ha vært for lite hard i klypa overfor skatteparadiser de selv har muligheten til å påvirke.
- LES OGSÅ:
Avtale om informasjonsutveksling om rike skattebetalere blir trolig stanset
På mandag møtes finansministerene i G7 for å prøve å komme videre i kampen mot skatteunndragelser og uønsket skatteplanlegging.
Storbritannia har blitt med i et pilotprosjekt sammen med Frankrike, Italia, Tyskland og Spania om automatisert informasjonsutveksling, etter å ha inngått tilsvarende avtale med USA (Fatca). Forkortelsen står for American Foreign Account Tax Compliance Act.
Tidligere ble informasjonen utvekslet mellom landenes skattemyndigheter i henhold til bilaterale avtaler.
- LES OGSÅ:
Men britene frykter at Østerrike og Luxenbourg vil blokkere en avtale om europeisk informasjonsutveksling om hvor store beløp innskyterne har plassert på konti i ulike land.
Begge landene har tidligere vist til Storbritannias manglende evne til selv å ta tak i det de har omtalt som de virkelige skatteparadisene under britisk overherredømme, som Cayman-øyene, kanaløyene og Gibraltar.
Ifølge AFP søker Østerrike et kompromissforslag som gjør at innsynsvernet opprettholdes for egne innbyggere.
Landet skal være villig til å gi innsyn i utlendingers konti så fremt landets skatteavtaler med Sveits og Liechtenstein ikke påvirkes, og at myndighetene som ønsker innsyn avdekker de finansielle eierne av truster og selskaper.
- LES OGSÅ:
Anslår at over hundre tusen milliarder kroner holdes unna beskatning
En rapport utarbeidet for Tax Justice Network i 2012, anslo at det globalt var gjemt unna et beløp tilsvarende 115.000 milliarder kroner for nasjonale skattemyndigheter.
Rapporten ble ført i pennen av James Henry, tidligere sjeføkonom i McKinsey, og ekspert på skatteparadiser.
Beløpet er så stort at det tilsvarer 26 oljefond, eller mer enn den samlede størrelsen på den amerikanske statsgjelden.
I tillegg til rene skatteunndragelser, som kan gjennomføres ved at man gjemmer bort penger i land som ikke gir innsyn i selskaper og klientkonti, har myndigheter over hele verden blitt langt mer opptatt av uønsket skatteplanlegging.
Forskjeller i skattesystemene mellom land gjør at store multinasjonale selskaper kan komme seg unna med en effektiv skattesats på 2-3 prosent. Det kan de oppnå ved å flytte på inntekter, kostnader og gjeld mellom konsernselskaper i ulike land i en finurlig og skatteoptimert selskapsstruktur.
Konkurranse mellom skattemyndigheter
Her hjemme har skattemyndighetene og etter hvert også regjeringen fått øynene opp for de store utfordringene skatt over landegrensene skaper.
I realiteten kjemper skattemyndighetene i ulike land, også i Norge, om å sikre seg det de mener er sin rettmessige andel av verdiskapningen i eget land.
Konkurransen mellom ulike lands skattemyndigheter er global.
Sist søndag varslet regjeringen at selskapsskatten her i landet skal nedjusteres for første gang på mer enn 20 år, med ett prosentpoeng til 27 prosent.
Tilsvarende skattesats er 12,5 prosent i Irland.
På Cayman-øyene og på Bermuda er selskapsskatten null.